onsdag, februar 22, 2006


Kom..

Dra avsted med meg
dra avsted med meg
løp med meg over slettene utenfor vårt hjem
la oss smelte inn i en perfekt sinnsstemning
for vi løper om kapp med tiden
jeg vil løpe om kapp med vindene
de hvisker mitt navn

dette sinnet er fylt med overfladiske settninger
fylt med illusjoner om kjærlighet og all dens medgang
nedgang....
dette livet er uforutsigbart
men forutsigbart er livslinjen i mine hender
forutsigbart er lengten etter havet og bølgene som regjerer der

jeg løper gjennom grønne sletter utenfor vårt hus
alene...
og jeg danser i regnet
dans med meg
for ingenting gir mer liv

ingen ord vil temme disse tanker
ingenting er mer forutsigbart
enn disse livslinjer..

skrevet av Therese Herheim februar 2005

mandag, februar 20, 2006












Stop…

A thousand thoughts
to many footholds, so little time
To much pain…
insufficient, in the chase of a unflawed state of mind
not worthily in this
the perspective are blown away
the contrast strong
they are striking
reminding…
in this moment
happy faces
I can not compare
I survive on irony
And this eyes are my sustenance
This hands are my defences
This thoughts are my shield

fredag, februar 10, 2006

Vision of family

If there is something in a belief whom signefy
an eternal prospective and exsistence
then...
it has everything....
like a genuine fathers love for his family
like a true mothers devotion to her children

- Dedicated to my mother and father
Therese Herheim

torsdag, februar 09, 2006


jeg kan ikke lenger se himmelen slik den er
eller stjernene slik de skinner
blendet av alle mine sorger

mine øyne har sett for mye
kansje er de blitt gamle altfor tidlig
men mine hender er ennå perfekte
de har ikke rørt så mye....

la meg dra
der vinden vil hviske til meg
der jeg kan løpe i regnet uten å føle frykt
der jeg ikke føler tusen tanker..

min venn
mine våpen er nede
alle mine skilt er lagt vekk
legg ned dine

Therese Herheim

lørdag, februar 04, 2006

we are

we in the ligth of the sun..
we in the colours of the rainbow
we in the eternal land of the dreamers
through the everlasting panorama outside our home
our love is endless,
our love is our grace...
in the depth, of the ocean
were silence restrain in tact, with the waves
where the profound feel no apprehension…
we belong
through each breath
we are in mark with heaven
in a warm summers breeze
peacefully we hear its song
cautiously sounds the words
we still surrounded by the ligth we befound ourselves in as children
reminding....
in every choice
we comprehend..
we are the eventuation off angels battle
the leaf has now fallen
so a new beginning may come
the winter has past

- Therese Herheim

fredag, februar 03, 2006

The martial-battles is massive and forceful
between the everlasting and undying distances we generate in selfishness


- Therese Herheim

onsdag, februar 01, 2006

Me Tessa in christmas 05

Krigssone

Livet og dets krystall klare budskap har klamret seg fast i tankene mine
mitt søkende etter det perfekte gikk bare ut på og rakke ned mine tidligere væremåter
Perfeksjonisme....konflikter
Materialisme...
vi setter ikke pris på verdens ekte sider
vel mange av oss
og ingenting er en selvfølge
få forstår dette
noe som vil få store konsekvenser resten av deres liv
og derfor brenner oss gang på gang og få av oss tar lærdom
vi kan bare la oss selv bli elsket
ingenting mer..ingenting mindre?
vi trenger å akseptere
Vi må være det beste vi kan være
Uansett omstendigheter
Vi må forstå dette
For og kunne lykkes
Men...
feite lubne damer og menn vandrer gatene
de likegyldige, bittre og de hevngjerrige
de utro og hovmodige
dere bredagere
deres ord er som sanden..
som sakte renner ut av ett timeglass..
jeg har ikke tid................................................
og de ser seg om og lurer på hva som egentlig skjedde dem
og de klager på politikerne
over hvem som styrer dette land
eller så retter de fingeren mot sine kjære
hvor ble det av og stå for sine egne valg
valg?
valg og konsekvenser
hva..hæ?....
likegyldige
De faller inn i en lang kategori av "håpløshet”"
Ingen intregitet eksisterer her
Og de finnes i flertall
moral?
hva pokker er det?
Hvem trenger det
og de kaller dette å leve?
de kaller det ”å leve i nuet”
uvitende om att de snart får seg et slag mitt i trynet
feminister...
de eier intregitet, styrke
vel de mener så....
men det finnes ingen styrke i og dytte sine indre konflikter på sine likeverdige
det finnes ingen intrigitet i og kalle en kvinne svak uansett omstendighetene
pokker ta idiotene...
bla bla i mine slitne ører
ta æren for det du er blitt
så sørg nå for att den du er er den du vil være
og hvis ikke?
oppfordrer jeg til å rette fingeren mot seg selv
livets porter stenger som regel her
fordi som regel så rettes pekefingeren i andre rettninger enn der den er til gagn
og her, her begynner plattformen til undergang
vi lar det som skjer skje
gli gjennom våre fingre
i våre bittre sår....
vi setter stadig spørsmålstegn til alt og alle
hvor tok intregitet veien ?
vi legger hele vårt liv i vårt ego
for de fleste av oss leter etter noe som kan tilfredstille vår ensomhet
tilfredstille dens likegyldighet
så vi kan komme inn i en perfekt illusjon
fordi vi mangler mot til å kjempe
illusjonen er øynene vi ikke ser med
hjertet vi ikke åpner og sinnet vi dekker til meg våre egne redsler
men her som med alt annet vil sannheten alltid dunke på vår dør i enden
uunngålig
og i disse øyeblikk velger vi vår skjebne
sliten av håpløsheten som sluker opp alt den kommer i kontakt med
tilhørighet er misforstått og vi er blendet av sorger vi unødvendig påtar oss
vårt ansvar er å tilfredstille våre drømmer ikke vår ensomhet
tilfredstille det rene i oss
men det rene minner oss på hva vi tapte
og desverre overdøver ensomheten vi frykter, våre drømmer
og vi handler i en desperat situasjon fordi vi mangler styrke
vi mangler styrke for vi allerede har dekket til vårt sinn med noe annet
så igjen er vi blendet
og få av oss tar til oss mot og reiser oss igjen
fra støvet
Og jeg må unskylde min ærlighet
Men ikke skyt budbringeren
ikke skyt budbringeren

Å leve..
Det er er opp til oss og bestemme ordets betydning
Jeg er av den oppfatning ...
Livet og døden er ikke skremmende
Så lenge man er i harmoni med seg selv
Hva enn det måtte være for hver enkelt av oss
vi kan omfavne hvert eneste åndedrag..
om vi ønsker det sterkt nok
vi kan tro hva vi vil, håpe hva vi vil
om vi har mot nok...

Therese Herheim

Me Tessa in christmas 2005