Øyeblikk..
tre ord
tre vakre ord
de betyr ikke så mye i denne tidsepoken
mistet sin glød
nå har jeg mistet min
jeg har mistet min ledsager i denne uforklarlige sinnsteming
meg…
vi legger hele vårt liv i vårt ego
for de fleste av oss leter etter noe som kan tilfredstille vår ensomhet
tilfredstille dens likegyldighet
så vi kan komme inn i en perfekt illusjon
fordi vi mangler mot til å kjempe
illusjonen er øynene vi ikke ser med
hjertet vi ikke åpner og sinnet vi dekker til meg våre egne redsler
men her som med alt annet vil sannheten alltid dunke på vår dør i enden
uunngålig
og i disse øyeblikk velger vi vår skjebne
sliten av håpløsheten som sluker opp alt den kommer i kontakt med
tilhørighet er misforstått og vi er blendet av sorger vi unødvendig påtar oss
vårt ansvar er å tilfredstille våre drømmer ikke vår ensomhet
tilfredstille det rene
men det rene minner oss på hva vi tapte
og desverre overdøver ensomheten vi frykter, våre drømmer
og vi handler i en desperat situasjon fordi vi mangler styrke
vi mangler styrke for vi allerede har dekket til vårt sinn med noe annet
så igjen er vi blendet
og få av oss tar til oss mot og reiser oss igjen
fra støvet
Therese Herheim april 2005
tre ord
tre vakre ord
de betyr ikke så mye i denne tidsepoken
mistet sin glød
nå har jeg mistet min
jeg har mistet min ledsager i denne uforklarlige sinnsteming
meg…
vi legger hele vårt liv i vårt ego
for de fleste av oss leter etter noe som kan tilfredstille vår ensomhet
tilfredstille dens likegyldighet
så vi kan komme inn i en perfekt illusjon
fordi vi mangler mot til å kjempe
illusjonen er øynene vi ikke ser med
hjertet vi ikke åpner og sinnet vi dekker til meg våre egne redsler
men her som med alt annet vil sannheten alltid dunke på vår dør i enden
uunngålig
og i disse øyeblikk velger vi vår skjebne
sliten av håpløsheten som sluker opp alt den kommer i kontakt med
tilhørighet er misforstått og vi er blendet av sorger vi unødvendig påtar oss
vårt ansvar er å tilfredstille våre drømmer ikke vår ensomhet
tilfredstille det rene
men det rene minner oss på hva vi tapte
og desverre overdøver ensomheten vi frykter, våre drømmer
og vi handler i en desperat situasjon fordi vi mangler styrke
vi mangler styrke for vi allerede har dekket til vårt sinn med noe annet
så igjen er vi blendet
og få av oss tar til oss mot og reiser oss igjen
fra støvet
Therese Herheim april 2005