Jeg tok meg ikke tid
Til å kjenne regndråpene falle ned på mitt ansikt
i det jeg tittet opp mot himmelen for å finne tilhørighet,
Om så mine øyne visste hvor de befant seg.
Jeg tok meg ikke tid til å løpe gjennom slettene utenfor mitt hus
om så min kropp lengtet etter det
Jeg sa alltid jeg elsker deg som en gjentagelse
om så mitt sinn ønsket å si mer..
jeg gråt alltid tårer av fortvielse
om så mitt hjerte var overveldet av drømmer
jeg befant meg i ulykkelige omstendigheter
om så mine ønsker var tilstedeværende i mine tanker
jeg tok meg aldri tid til å se hvem jeg kunne hjelpe
jeg forsvarte aldri dette hjerte, dette legeme, dette sinn
mot mennesker som ville forandre det
om så min sjel visste hvem jeg var

Therese herheim oktober 04